Johnny Cash er kul, men død. Joaquin Phoenix lever, dessuten så er han MYYYYE penere en det mr.Cash him self var, synes jeg, så han får et ekstra poeng for dêt og vinner derfor denne versus med max margin +1 poeng.
Gleder meg til sommeren jeg nå…..
Og det har
jeg ikke gjort på noen år så det tar en stund å oppdatere meg.
Heldigvis har bloggen pausemusikk.
Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid. Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang. Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg. Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to. I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 
Jeg har blitt veldig glad i alle bloggere som jeg har fått kontakt med her inne og jeg kommer til å gjøre mitt for å opprettholde kontakten.
Kanskje kommer jeg innom dere for å lese og kommentere om ikke annet.
Jeg kommer tilbake.
Jeg håper jeg finner dere her inne fortsatt da.
:heart: :heart: :heart:
Denne posten er på en måte blitt til pga et spørsmål som Bluefairy stilte på bloggen sin:
Er mennesket egentlig monogamt? Når ble vi egentlig monogame?
Dette er et hjerte:
Her finner du ikke kjærlighet. Hjertet er en muskel, viss oppgave er å pumpe blod gjennom sirkulasjonssystemet vårt.
Dette er en hjerne:
Hjernen har, i motsetning til hjertet, langt flere oppgaver og er mye mer spennende. Skal man lete etter svaret på kjærligheten så er det hêr man skal grave. Hjernen er hovedorganet i nervesystemet vårt og er lokalisert i hodeskallen. Hjernen er organet for tanke, tale og følelser. Dens viktigste oppgave hos mennesket, som hos dyr, er å være kroppens kontrollsenter. Hjernen er egentlig bare en klump med celler men fordi de snakker sammen får vi slike rare ting som personlighet, tanker, bevissthet, hukommelse osv.
Slik ser den kjemiske bindingene til Oxytocin ut:
Ekstremt kort fortalt er oxytocin nøkkelhormonet for parbinding. (Det finnes fler, men dette hormonet har vel kanskje ganske mange hørt om før?) I den biologiske ordboka defineres monogam som parbinding over lengre tid.
Hos mennesker så veit man så langt at det er fire små områder i hjernen som forskerne sier danner en “krets av kjærlighet.” Disse er det ventrale tegmantale området (VTA), nucleus accumbens, ventral pallium og raphe nukleus. Søk det opp på nett.
VTA er det viktigste området. VTA systemet er en del av belønnings systemet i hjernen vår. Det er celler der som produserer dopamin og sender det til forskjellige steder i hjernen vår.
Denne delen av systemet blir aktivert fordi den viktigste oppgaven til oss mennesker, enten vi liker det eller ei, er nemlig det å parre seg med en partner og dermed få spre sitt eget DNA. Altså den styrende mekanismen er reproduktiv suksess.
Kjærlighet virker kjemisk i hjernen som narkotika hos en narkoman. Det er en vidunderlig avhengighet når det går bra, men kan være en destruktiv og ødeleggende avhengighet når det går dårlig. Mennesker dreper jo faktisk for kjærlighet. At man kobler kjærligheten til avhengighet og narkotikamisbruk høres forferdelig ut, men vi er satt sammen slik bla av den grunn at det skal holde oss i sammen slik at avkommet har bedre sjanse for overlevelse. Foreldreinvestering.
Noen ganger holder det oss ikke sammen. Forskere har bla studert hjernen til de med kjærlighetssorg og fant aktivitet i nukleus accumbens, hvilket er et område som er enda sterkere forbundet med avhengighet. Disse menneskene viste flere likhetstrekk med kokainmisbrukere og hvordan hjernen oppfører seg når de trenger dop men ikke får det.
Det finnes genetiske variasjoner på hvordan ulike hormoner og reseptorer i hjernen fungerer. Blant annet finnes det en variasjon hos promiskuøse menn, altså menn som ikke er monogame. Disse mennene blir lavere rangert på en emosjonell tilknytnings skala, de har flere ekteskapelige problemer, og deres hustruer hadde flere bekymringer rundt mennenes tilknytning i forholdet. Er det ikke rart? At vi er så like og samtidig forskjellige?
Dette alene forklarer jo selvfølgelig ikke hvorfor mennesker danner par. Bildet er mye mer komplekst og sammensatt enn som så.
Men slik forklares romantisk kjærlighet ved biologi og man finner den bla ved hjelp av hjernescanning, hormoner og genetikk, og vi kommer jo ikke unna vår allmektige hjerne for å si det sånn… 
Skal man holde liv i forholdet er det viktig å holde kjærlighest kretser tent og la kjemikaliene flyte fritt. For å få til det må man selv delta i virkemåten som stimulerer frigjøringen av disse molekylene.
Først og fremst så må man jo etablere et liv og en tilværelse som man ønsker å leve i. Er man i et forhold så er der jo helt klart en fordel at begge parter ønsker det samme ut av dette forholdet. Ellers vil jo samlivet naturlig nok relativt fort gå på tverke.
Det beste rådet for et kjærlighetsfylt og vidunderlig forhold
(om det er dêt man vil ha vel og merke)
er :
Klem, kyss, vær intime og ha masse sex! -med hverandre.
Hjernen liker det og du føler deg bra!
Vi mennesker liker å tro. Vi liker å tro på ånd og sjel, “mitt livs kjærlighet”, sjelevenner, skjebnen osv. Vi liker å tro på noe større enn oss selv, men om vi ser bort i fra alt annet, glemmer sosialt betingede aspekter og bare forholder oss til det biologiske kan det da kanskje være sånn at mennesker som er like forelska etter 20 års samliv har en annen genetisk, kjemisk sammensatt og hormonell celleklump under topplokket en de som flyr fra den ene til den andre. Er det sånn at det er fordi de holder kjemikaliene i konstant flyt og hjernen dermed belønner de med en konstant følelse av tilfredshet og lykke at de forblir i livslange forhold?
?
Konklusjon: man skal ikke kimse av kjemi!
Evolusjonær biologi, atferdsøkologi, kjemi er gøy eller hva?
De fleste mennesker lever, pr. biologisk definisjon, i monogame forhold , men ca. 2/3 av samfunn praktiserer polygyny. Tre samfunn praktiserer polyandri. Ikke spør meg om kilder, jeg har det i hodet mitt, men dere sitter foran verden største bibliotek så det skulle være mulig å lese seg til både det ene og det andre? Kanskje alt jeg har skrevet bare er sludder og pølsevev? Hvem vet?
Til slutt vil jeg bare opplyse om at det går veldig mange fine programmer på Discovery
(Unnskyld meg, men jeg gadd ikke lese korrektur, posten var ALTFOR lang a gitt. Jeg kan uansett ikke rettskrivningsreglene 
)
Jeg har ryddet i biblioteket vårt. Igjen. Så mange bøker som vi har så må jo det gjøres både titt og ofte.
Jeg fant en bok, en liten bok fra Genesis forlag som heter “sprøe barnevitser”. Jeg tenkte som så at jeg kanskje burde oppdatere meg selv på den fronten slik at jeg òg kan slå av en god vits når om jeg er i lystig lag. Bak på boken kunne jeg bla lese følgende: “…om du vil se familien eller vennene dine humre og le så trålene triller…” og “…nyt synet av latterkulene som kommer…” Jeg pugget derfor et par tre vitser utenat og gikk forventningsfull opp i stua til de andre for å spre litt glede og latter i en ellers så grå hverdag med følgende vits:
Doktor, vil jeg kunne drive med stepping etter å ha operert den inngrodde tåneglen min?
Selvfølgelig frue.
Flott, jeg kan det ikke nå så da får jeg ihvertfall noe ut av operasjonen.
Ingen lo så tårene trillet. Ikke et lite fnis engang fikk jeg i respons. Siden jeg ikke fikk noen av reaksjonene fra publikum som på en måte jo ble lovet meg på baksiden av boken prøvde jeg meg derfor på en gåte istedenfor.
Hva er grønt, hårete og lukter vondt?
(svar: rumpa til et monster)
Fortsatt ingen reaksjon.
Men jeg er heldigvis ikke av den typen som gir opp så lett så derfor dro jeg til med en jeg hadde stor tro på at ville gå rett hjem:
Kjæresten min er så slem.
Han sa at han hadde kjøpt nye ruter til meg, og alt jeg fikk var denne teite kortstokken.
Samtlige satt å stirret dumt på meg fra sofakroken, bortsett fra Skallepær som lå og rulla rundt på gulvet sammen med huskyen. Elleve og et halvt åringen sukket oppgitt mens hun utbrøt: “Åååå gi deg da mamma!”
Da putta jeg en Brannmann Sam dvd i filmavspilleren i stedet for og trykka på PLAY.
Først da kom smilet frem på både den ene og den andre.
Jeg vil bare ønske alle en super fin fredag, og helg!
Spesielt deg kjære mannen min.
Jeg elsker deg
Bloggast til uka
…2-3 dager før skal du barebere pungen og helt opp til roten av penis…
(dette er en link)
(for alle de som lurte på hvorfor sykehus ikke gjør dette….å vaske seg med sprit når man er nybarbert…det svir. Ikke litt, men mye!)
I forbindelse med et kirurgisk inngrep som jeg ikke skal gå nærmere inn på her av hensynet til min mann…, - har min bedre halvdel mottat en rekke instruksjoner han må utføre før behandlingen.
Her følger et kort utdrag fra instruksjonene:
“… 2-3 dager før…skal du barbere pungen og helt opp til roten av penis…”
Min første reaksjon var; “ENDELIG!” Hans første reaksjon skal jeg ikke utdype her.
Dere tenker kanskje at det ikke er noe spesielt med det, men for min mann er dette svært traumatisk.
Altså ikke selve inngrepet, men forberedelsene han må gjøre før operasjonen.
Det der med å:
“…barbere pungen og helt opp til roten av penis…”.
Dêt er traumatisk for mannen min.
Det eneste stedet på kroppen han har brukt høvel før (på seg selv) er vel i ansiktet, for ifølge han har nemlig ekte menn hår på balla! Nå har han gnåla om dette her i ukevis, ja faktisk helt siden han fikk brevet. Jeg har foreslått at han jo godt kan bestille seg en time hos en intimbarberer, men det er jo klart at han er jo” ..ihvertfall ikke homo heller…” så det er jo helt uaktuelt. Så da får han vel bare knote med det sjæl…?
-ellers kan jo alltids jêg tre til med en hjelpende hånd?
Glattbarbert skritt eller hårete og fritt?
(Finn så mange feil du vil.
Jeg gidder ikke gjøre alt på nytt, jeg har da andre ting å drive med enn å sitte her å knote!)
Frustrerte Heidi sin blogg
nå med både redigeringsmuligheter i kommentarfelt samt mulighet for kommentering også for deg som leser på nett med OPERA!
Det er mye man kan bli hekta på her i livet. Jeg har selv vært hekta på både det ene og det andre, og man kan vel saktens være enig om at det ikke er alle laster som er like bra å ha.
Det er et TV program som heter Hekta. Det handler om havets monsterfisker, er drit kjedelig og går på National Geographic. Tydeligvis er det noen andre enn meg i familien som liker dette programmet veldig godt, siden vi ser på det opptil flere ganger i uka. Nå har jeg sett så mange u t r o l i g e fisker at jeg på mange måter har fått nok for en stund kan jeg føle. Jeg har tross alt vannskrekk og de fiskene i det programmet er verken pene eller små. Ikke virker det nevneverdig positivt inn på min livlige fantasi kombinert med min hydrofobi å se alle disse skapningene heller. Jeg har da strengt tatt problemer nok som det er om jeg ikke skal få tilført ytterligere bilder i mitt indre sinn over potensielle farer som kan true meg på livet når jeg er ute å svømmer sommerstid.
På den andre siden,
-som forøvrig ligner på tittelen på et annet program noen andre enn meg i familien ser på (er det noe som skurrer her?)
er det igrunn greit at noen andre enn meg sitter der helt hekta med halvåpen munn i sin egen fantasiverden og drømmer om noe annen enn Mort på kroken -så får jeg vært på nett i i min fantasiverden…i fred og ro -med god samvittighet.
Vi har nemlig ikke av knapp på verken pc eller tv her i huset har jeg merket.
Jeg er visst hekta jeg med.
Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til
(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)
Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer. Det går i alle fall ikke an i Opera.
Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?
-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!
Gådd dam it!
P.s Jeg vil ha kommentarer.
Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.
Oppdatering:
I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.
OPERA SUUUGER!
Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…
Treåringen min har det med å havne i senga mi sånn halvveis ut i natten. Skallepær òg. Så sover vi i sammen til vi skal stå opp. Det er koselig. Om jeg ser bort fra i dag. Jeg våkna av at jeg lå og snuste inn en ikke helt god, vedvarende, litt breknings fremkallende men allikevel fascinerende stank. Det var en absurd, merkelig og for meg helt ny måte å våkne opp på. Jeg lå der i ørska og sniffet inn gjentatte ganger fordi jeg umiddelbart ikke helt klarte å plassere lukta enda den virket så kjent, for den var så fremmed i settingen, i alle fall i min verden.
Plutselig slo koblingsboksen seg på. Det lukta bæsj. Rettelse: det stinka bæsj. Heldigvis ante jeg ugler i mosen da guttungen satt henslengt i sofaen kvelden før og slapp gass som lukta alvorlig magetrøbbel. Ungen hadde derfor, heldigvis får jeg vel kanskje si, blitt forhåndsutstyrt med bleie da jeg regnet med at vi muligens ville få problemer med å nå doskåla i tide dersom det skulle skje noe spennende i løpet av natten. Vi gikk glipp av hele moroa siden vi sov, men jeg kunne relativt raskt fastslå at det som ikke gikk i pysjen tok bleia i mot. Jeg har aldri sett så mye dritt ut av en så liten kropp fra et trøkk noen gang i hele mitt liv. Stakkar liten. Senga mi, Skallepær og jeg slapp unna med skrekken. Stanken derimot er et kapittel for seg som vanskelig lar seg levendegjøre på dette mediet.
Nå skal det luftes. 
Vi har vært på tur i dag.
Aketur.
Etterpå dro vi til koperativen i Særp og hadde brødskjærerkonkurranse. Der har de nemlig to brødskjæremaskiner og konkurransereglene går kort sagt ut på at det er om å gjøre å skjære opp flest mulig grisla kneipp på kortest mulig tid. Man må også pakke de forskriftsmessig inn etter oppdeling. Jeg vant, som vanlig, med to hele brød enda mannen min fikk et helt brøds forsprang og jeg fikk hjelp av en tre åring.
Nå har vi brød ut helgen og hele neste uke til ende.
På vei hjem spiste vi opp en hel pose med Hannemors smultringer.
Ha en fin lørdagskveld alle
Som vanlig har jeg store planer også for denne helgen. Som dere jo veit så kan man vel knapt telle på en hånd de helgene jeg har vært med på moro som er de fleste forunt. Jeg har allerede begynt forberedelsene til ukens helg i kjent stil ved å spise opp en hel 5 pakning med MAOAM fra haribo. Det smaker skikkelig dritt, særlig den med cola smak, men i mangel av noe annet godteri å stappe i meg så var det helt ok. For som min mor ville sagt: ” i nøden spiste fanden fluer”, -eller noe sånt. Om ikke annet så roet det i alle fall ned det verste sukkersuget slik at jeg overlever til kvelden uten altfor store abstinenser. Heldigvis så har jeg massevis av tomflasker jeg kan pante så jeg får penger til å kjøpe mer sjokolade, cola og potetgull slik at jeg i kveld igjen kan sitte i sofaen og amme konstant fra 20.00-00.30, mens jeg kjedestapper i meg snop, og ellers alt som måtte komme i min vei, og stirrer med et tomt men allikevel drømmende blikk ut i natten…
Heldigvis veit jeg at denne tiden snart er over og før jeg veit ordet av det vil jeg traske rundt på stuegulvet og nervøst stappe i meg godteri, og ellers alt som måtte komme i min vei, mens jeg stirrer med nervøst blikk, fylt med lengsel og angst, ut i natten og ønsker meg tilbake til den tiden hvor barna fortsatt hang i puppen,
… eller kanskje ikke.
Ha en fin fredag alle i hop. Jeg sitter sikkert hjemme å leser blogger i kveld/natt. Som alltid.
Her er bilde fra en kveld jeg ikke satt hjemme.
P.s Jeg liker meg hjemme jeg da, men innimellom hadde det jo vært hyggelig å fått litt sosial omgang med likesinnede, IRL lissom
Er du mann og føler at draget på damene ikke er helt der du kunne ønske det skulle vært?
Les videre!
Dette er den hotteste frisyren i 2010 og du kan enkelt lære deg trikset som redder din sosiale status. Du trenger ikke gå rundt med en utrendy og kjedlig sveis, slitte tupper og blass farge om du lærer deg dette enkle tipset.
Skaffer du deg denne sveisen garanterer jeg deg at damene vil snu seg etter deg mer enn èn gang.
Kunden min blei kanskje litt misfornøyd da han følte at jeg på en måte hadde garantert han denne trendy sveisen til Mr.hot 
Men jeg er tross alt ikke utdannet frisør så det får da være grenser for hva jeg kan trylle frem med en gammel sløv phillips hårklippemaskin!
Damene kommer garantert til å snu seg! Og det var jo det jeg lovet, var det ikke?
Er en Amerikansk forfatter. Han har skrevet massevis av bøker og er faktisk ganske berømt! I dag har han skrevet dagens sitat på bloggen min! Jeg synes det var så beskrivende og fint for hvordan jeg har det hver gang jeg skal skrive en post på bloggen min at jeg velger å poste det som en egen post.
Det går som følger:
Jeg begynner alltid å skrive med rene ark
og skitne tanker
Han har jo ikke skrevet det på bloggen min da, mannen er jo død såvidt jeg veit, men ordtak tjenesten som jeg abonnerer på har valgt ut hans ord som dagens sitat i dag.
Jeg elsker ordtak, og er vokst opp med en mamma som brukte slike vendinger både titt og ofte om hverdagens tusen små trivialiteter.
Mammaen min
Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.
Ja, bokstavelig talt så var det nøyaktig det han gjorde. Han humra og lo der han satt bak meg og knipsa i vei og jeg skjønte ikke at jeg hadde blitt lurt før det var for seint! ”Løft opp genser’n, dra ned buksa bare litt til, dette blir bra, nydelig, sånn ja….” osv osv, slik holdt han på, og i god tro lot jeg meg rive med.
Her, uten skam, er resulatet av vår photoshoot:
Det han egentlig skulle var å ta bilder av mitt ustelte og sjuskete hår som verken har sett hårbørste, shampoo, balsam,eller vann på noen dager…jeg har ikke klippet det siden august 2008, og jeg har ikke farget det siden, hold dere fast, januar 2006!(fordi det skal man ikke gjøre når man er gravid/ammer, og jeg har stort sett vært/gjort det siden 2006, er det rart jeg er bitte litt frustrert inneimellom/titt og ofte) Jeg skulle ta bilder av håret fordi jeg har tenkt meg en tur til frisøren om ikke så lenge, og jeg hadde tenkt å dokumentere før/etter, for slikt er jo viktig når man skriver blogg har jeg skjønt. Dessuten hadde jeg tenkt å skryte av at jeg blir 37 år ganske snart og jeg har fortsatt NULL grå hår! Det er stas altså, siden flesteparten av de jentene jeg kjenner på min alder og rundt omkring har MASSE grå hår
SMS fra min mann:
Kjære vakre pene snille kona mi.
Du er feit og fin og jeg er glad du er min.
Ja jeg har barn, flere barn enn gjennomsnittet til og med, og ja jeg blogger, og vips så er det liksom forventet at jeg skal være utelukkende hyggelig og positiv, at jeg skal skryte uhemmet av barna mine og klistre opp glansbilder av familien som ikke helt gjenspeiler virkeligheten. Bloggen min (les: Jeg) skal helst ikke ha noe annet innhold en uforbeholden kjærlighet ovenfor barna mine.
Å være sur og sinna, spydig og ironisk, eller å ha interesser utover det å være en mamma er forbudt?
Er det sånn det er?
Jeg føler at det er litt sånn det er.
Og det vil jeg ikke være med på.
Jeg skaffet meg ikke en blogg for å blogge om barna mine eller om den fantastiske familien min.
Jeg skaffet meg en blogg pga
Jeg er fullstendig klar over at jeg for det meste har blogget om mammating, naturlig nok, siden mesteparten hele livet mitt dreier seg om barna mine, så utbruddet mitt virker kanskje derfor noe malplassert, men det jeg prøver å si er at det må da for eksempel kunne gå an å si at man er
alt som har med unger, hus og spesielt
(ekte) MENN
å gjøre
en gang i mellom? /eller titt og ofte…alt ettersom)
jeg mener… dager finnes i alle farger, også grå
….i alle fall om man skal tro på Knutsen og Ludvigsen
Jeg lurer på hvor langt kan man gå som blogger òg mamma før man har vikelig bæsja i salaten?
Og hvem er det som “bestemmer” alle disse blogg reglene egentlig?
Jeg håper salaten ikke blir helt fordervet når jeg i kveld nå skal blogge om dette:
Jeg tror det er et spill, og det er sikkert kjempegøy og jeg har tenkt til å prøve det! Fordi det minner meg om gamle dager da jeg satt ut i de sene timer og spilte Leisure suit Larry
Så det så!
P.S De eneste to som har fått meg til å smile i dag er El chaparro og Skallepær.
Fyttikatta dette har vært en drittete dag altså!
P.s 2: Jeg sitter igjen med en merkelig følelse av at jeg av en eller annen grunn på en måte mistet tråden et eller annet sted, eller poenget om du vil, i denne posten. Kanskje jeg skulle ha skrevet den en annen dag?
Jeg har utsatt og utsatt og utsatt å gjøre ferdig ullbukse-prosjektet mitt, og lovet meg selv at jeg ALDRI noen gang igjen skal strikke ullbukse i størrelse fjortis! Det var ikke det at det tok så veldig lang tid, det var bare det at det var så grusomt kjedelig!
Siden jeg strikket buksen etter en oppskrift som ikke eksisterer andre steder enn på et bildet inne i hodet mitt glemte jeg selvfølgelig hvordan jeg hadde strikket bein nr.1 innen jeg fikk somlet meg til å starte på bein nr.2. Denne feilen har jeg imidlertid gjort før og siden jeg blir litt klok av gjentatt skade hadde jeg heldigvis notert ned hvordan jeg hadde strikket bein nummer 1. Notatene var imidlertid litt uoversiktlige så jeg hadde litt problemer med å tyde det hele. Men jeg fikk det da sånn noenlunde til allikevel, og buksa har nå to stk. bein.
Som vanlig er jeg ute i relativt god tid og skal i dag derfor stryke på merkelapper på absolutt alt av klær og utstyr som jentungen skal ha med til Valdres. (hun reiser i morgen tidlig kl. 07.00) Deretter skal alt pakkes omhyggelig ned og jeg skal lage en pakkeliste slik at sannsynligheten for at hun klarer å få med seg alt utstyret hjem igjen er tilstede slik at vi på den måten kan sende nestemann som skal på leirskole avgårde med nøyaktig den samme kofferten som henne, ja kanskje med utbytte av noe syrlige underbukser med bremsespor og et par tre sure sokker. Det er tross alt ikke mer enn et par tre år til eller så, og enda er det to til som skal avgårde på leirskole etter der igjen så her gjelder det å ta godt vare på det man har. For som det så fint stod på leirskolens utstyrsliste (med fare for å gjenta meg selv) :
“…tenk ikke moteriktig…bruk helst ull…gammelt og velbrukt kan være like godt som nytt…”
Denne testen er laget av side 2.no for å avsløre en gang for alle hvilken bloggtype man er. Her kan man finne ut om man er en kategoriblogger,en autoritetsblogger eller om man kanskje er en blogghore? Hvorfor ikke ta testen og finn det ut nå med en gang?
Side2.no lover dessuten følgende:
PS! Hvis du legger link til denne testen så kan du pinge lenken på blogglisten.no – vi lover deg at snart vil noe «magisk» skje. Uten å si så mye mer.
Jeg tok testen og ble:
Prøv du også: Hva slags blogger er du?
Jeg veit ikke helt hvor fornøyd jeg ble over resultatet men, autoritær? Jeg? Og at bloggen er et verktøy for andre oppdrag og jobber? HÆ?
Forøvrig så lurer jeg på hvorfor folk som slenger innom bloggen bare såvidt kikker på den øverste posten? Skjønner de ikke hva de går glipp av når de velger å la være å scrolle nedover eller hva er det liksom?
