(linker skal venstreklikkes her hos meg)

Bøtta Pedersen,

 -bloggeren som skriver ut Dagens valium på Norges største homoblogg er verken egnet som forbilde, idol, talsperson eller representant for noe som helst…

-ifølge han selv.
Videre hevder han at bloggen ikke er barnevennlig og jeg tror kanskje at jeg kan si meg enig i dette og legge til at den egentlig ikke under noen omstendigheter burde være tillatt å lese for småbarnsforeldre og/eller personer under 35 år.

Her kommer et eksempel til skrekk og advarsel på hvorfor lesing av denne bloggen frarådes på det sterkeste.

For en liten tid tilbake postet Bøtta Pedersen denne videoen på bloggen sin. Dette er langt i fra det mest umoralske denne personen har postet, men hittil er det dette som har fått de mest alvorlige konsekvensene i vår familie.

Ta deg tid til å se på videoen og høre på sangen før du leser videre.

Sangen er i grunn ganske fengende, og lettpåvirkelig som jeg er så fikk jeg den selvfølgelig på hjernen. Dansen som hører til også. Den satt som et skudd allerede etter første refreng. Som en direkte følge av dette gikk jeg derfor en hel helg, og litt utover i uka, og nynnet på denne sangen mens jeg også gjorde noen av “dansetrinnene” som hører til. Det er vel kanskje ikke så farlig tenker dere. Tenk igjen! Jeg har nemlig en treåring som går i skjørtekanten min dagen lang og hvor kult er det, at han nå går og synger på denne
sangen mens han vifter med pekefingrene sine opp og rundt i luften? Jeg bare spør?

Jammene i meg godt at han ikke har begynt i barnehagen ennå.

Jeg ville fått et alvorlig forklaringsproblem…

Er det likestilling å si at et menneske har mer verdi enn et annet menneske?

Er det likestilling å måle et menneskets verdi ut ifra hvilke karrierevalg det gjør, hvor mye penger det tjener, hva slags utdannelse det har eller hvor stor formue det har?

Er det likestilling å si at hjemmeværende mødre ødelegger likestillingskampen og  at de er tapere i samfunnet?

Er de likestilling å rakke ned på moderskapet?

Er det likestilling å ignorere biologi?

Er det likestilling å presse mennesker inn i livssituasjoner de mistrives i?

Er det likestilling å ikke akseptere forskjellene mellom kjønnene og det enkelte mennesket?

Er det likestilling å si til noen at de har valgt feil sti i livet?

Hva er likestilling?

Var jeg irrasjonell da jeg valgte å få barn? Har jeg lurt meg selv og er jeg i virkeligheten en ulykkelig taper som husmor og i mitt morskap slik Yssen og co antyder i sin kronikk i VG i dag?

Pc’n min krangler med meg. Nå har jeg vaska den med spesial sjampo og da fikk jeg vasket ut ikke mindre en i overkant av sytten tusen feil?! Jeg kan ikke merke de helt store forandringene, men jeg får jo i alle fall skrevet litt på bloggen min uten at maskinen klikker og henger seg fast for annethvert tastetrykk, og det er jo et fremskritt bare det. Den lever fortsatt, så vidt. Det er skikkelig kjipt, siden pc’n omtrent er den eneste kontakten jeg har til verden utenfor…(er det en verden utenfor?)

I tillegg til disse dataproblemene har jeg havnet i et surt hav av selvmedlidenhet og kjedsomhet og jeg jobber intensts for å holde hodet over vannet. Mannen er tilbake i full jobb etter endt permisjon. Det betyr at han drar før unga har stått opp om morran og kommer hjem etter at de har lagt seg om kvelden, og etter å ha vært to voksne på post i 29 uker ble jeg slått i tryne med full styrke, enda jeg var forberedt, da hverdagen slo inn ytterdøra mi med en gedigen murstein. Jeg føler meg fanget i mitt eget hjem og jeg er fryktelig rastløst. Jeg kjenner at jeg må på en skikkelig tur snart, for jeg klør! -inne i meg!
I tillegg så har bikkja begynt å kaste på ulla, det er hår overalt og den har blitt tvangsflyttet ut i gangen. Når det er slik fatt med alt da veit jeg at til tross for vedvarende kulde og flere meter høye brøytekanter så er våren i anmarsj. Jeg håper bare at jeg holder ut ventetiden uten å miste forstanden helt i mellomtiden.

Ting går seg vel til etterhvert?

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

Til tross for litt knall og fall var det både moro og gøy, og ikke minst; deilig og varmt vann. Vi tok med alle barna, bestemor og bestefar og leide bassenget en hel klokketime for noen hundrelapper i dag og hadde en kjempehyggelig søndagsettermiddag i sammen.
I morgen er det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen æsj asså!

Først av alt så vil jeg bare avklare med en gang at det ikke er meningen å henge ut vedkommende som er omtalt i denne post. Jeg ønsker bare å vise min reaksjon på en annonse jeg så i en avis.

Jeg har alltid definert en bjørnetjeneste som følger:

En velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottakeren.

Wikipedia definerer ordet på samme måte men har denne tilleggsinformasjonen:

…uttrykket blir noen ganger misforstått, særlig blant unge mennesker, og brukt som betegnelse for en «stor tjeneste», på norsk kanskje påvirket av uttrykk som bamseklem. En slik betydningsforskyvning har også skjedd i dansk. Ifølge Dansk sprognævn oppfattes en bjørnetjeneste, som tradisjonelt betyr «en velment hjælp der imidlertid gør mere skade end gavn», nå også som «en stor hjælp eller tjeneste»…

Til tross for denne for meg nyervervede kunnskapen om at en bjørnetjeneste faktisk også kan bety “en stor hjelp eller tjeneste” ville jeg allikevel tenkt meg om en gang eller to før jeg hadde ringt til denne personen for å be om hjelp til noe som helst…

… om natten … når jeg ligger i sengen … med treåringen og Skallepær inntil meg,  -og ved siden av hverandre…oppi sengen min … så hender det av og til at jeg gråter…

… ikke fordi jeg er søvnløs, det er trangt, ukomfortabelt eller fordi jeg ligger å grubler på livets trivialiteter…
… ikke fordi jeg tenker på vonde ting eller fordi jeg er sliten eller utmattet…
-men fordi jeg er så ufattelig, overveldendes og ubeskrivelig tvers igjennom…

Lykkelig

Fin fredag alle i hop

Jeg deler mitt navn med 15 776 andre mennesker i Norge.
Mitt eldste barn deler navnet sitt med 2431 mennesker i Norge.
De to i midten deler sine navn med henholdsvis
16 894 og 6701 andre mennesker i Norge.
Treåringen deler sitt navn med 327 andre mennesker i Norge.
Minstemann deler sitt navn med 8 andre mennesker i Norge.
Legger jeg til etternavnet for de av barna som bærer mitt etternavn blir de alene om sitt navn i Norge og i verden.
Dêt synes jeg er kult, -og trendy!

Hvor trendy er ditt navn?

Klikk her og finn ut! (venstreklikk!)

Egentlig så er det flere små, så dette er en liten oppsummering av de viktigste.

Skallepær er nå 9 mnd.  Han fikk sin først tann den 20. januar i år.  Nå, litt over mnd etterpå stikker det to små hvite melketenner opp i underkjeven og han er forlengst blitt en dreven tannpusser. Han har også nylig lært seg å sette seg opp ved egen hjelp og som om ikke det var nok har oppdaget at han kan stå på alle fire!  Det er kult.  Nå er det nok ikke lenge før han krabber rundt her. Tenk  -i løpet av sommeren vil han begynne å gå! Han er selvfølgelig en skikkelig smarting og han prater allerede med noen ord.  For eksempel så kan han si både mamma, ei ei ei ei ei ei ei ei, se, ade (hadet) og atha (natta).

Fine gutten vår

Jeg satt på nett og og studerte en sak jeg har gått og fundert på og  leste derfor det jeg kom over av informasjon om månefasene og hvordan alt det henger sammen med livet her på jorda. Mens jeg satt der og leste kom jeg over denne informasjonen på sidene til Astrocenter.no som jeg bare må kopiere og lime inn her.  Jeg er Vannmann, og som alle veit er dêt det kuleste av stjernetegnene.  Bare les her hva de skriver om vannmenn.

(Jeg har markert det viktigste i teksten med rødt)

Positive egenskaper:
Vannmannen er det ellevte tegnet i Zodiaken og representerer den ekte individualisten. Egenskaper som eksentrisitet og originalitet, samt engasjement og lidenskap kan føre til at noen vannmenn virker litt distansert og nær samtidig. Han har behov for å uttrykke sine særegne sider men har også behov for å være litt hemmelighetsfull. De har en innebygget stolthet og stiller gjerne spørsmål om livets undre, men kan være sta og utholdende når de først har bestemt seg for noe. Mange i tegnet har geniale egenskaper, forstår vanskelige tekniske saker og har “Einstein”- tendenser. Oppfinner – evner om du vil. Det viser også interessante kreative sider som antyder evner for å være nyskapende og banebrytende innenfor sitt felt. De har behov for personlig utfoldelse og fornyelse, og blir det for mye rutinepreg, kan de bli svært rastløse. Kunst og vitenskapelig arbeide kan fange oppmerksomheten til utpregede vannmenn. Mange fungerer bedre og trives best i gruppesammenheng enn i en til en-situasjoner.

Utfordrende sider:
Vannmenn er ikke direkte følelsesmennesker, men har sterke intelligende sider, og noen kan til tider virke fjern, rastløs og er vanskelig å forstå. Kan virke overfladisk, skiftende og uberegnelig.
Den ekstra originale kan stikke seg radikalt ut fra mengden og blir lagt merke til. Behovet for å være original kan overkygge naturen i personligheten.

Bloggen min lever sitt eget liv og den gjør ting jeg slettes ikke har bedt den om.  Ta  for eksempel rullegardinmenyen øverst på siden.  Fin ikke sant?  Jeg husker jeg var veldig stolt over at jeg fikk til å lage den.  Bortsett fra en liten ting.  Den er liksom dobbel.  Ser du det?   En aldri så liten kilde til irritasjon, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn?  Og jeg mener selvfølgelig at jeg har gjort ALT riktig da jeg la inn den plugin’en som lager den rullegardinmenyen. Siden jeg ikke skjønner hvorfor den er sånn  får jeg ikke gjort noe med det heller og jeg hadde på en måte sånn halvveis akseptert at jeg bare får leve med den rullegardinen sånn som den er.  Men ikke etter at den i forrige uke plutselig ikke var dobbel lenger sånn helt av seg selv uten at jeg hadde gjort noen ting?  Plutselig så bare virket rullegardina sånn som den skal?   O fryd og gammen.  Slik var det i noen dager, men nå er den plutselig dobbel igjen.  Og jeg skjønner ikke hvorfor?  Jeg har ikke gjort noen ting!  Og det er HELT sant!  Nå som jeg veit at den kan oppføre seg som den egentlig skal så VIL jeg at den skal gjøre det hele tiden!  Makan til teit blogg!

Minneord

Hun ble nominert av foreldremanualen i kategorien mest originale mammablogg 2009 og ble stemt frem av leserne og vant tittelen, en skittentøykurv samt heder og ære for sin blogg av sine medbloggere.

Matpakkemamma var en blogg som med humor og snert viste oss lærerike glimt fra livet ved kjøkkenbenken om hvordan vi kunne lage morsomme matpakker for store og små med sunn og god mat. Matpakkemammaen sin blogg var genial, kreativ og original og den var en stor inspirasjonskilde for mange mennesker på tvers av generasjonene.  Nå er den borte. Den var høyt aktet, respektert og elsket og den vil bli dypt savnet.

Det blir tomt i boksen uten deg kjære Matpakkemamma.

Til minne og videre inspirasjon slik at barna mine ALDRI igjen skal oppleve to grisla klistra med prim i matboksen sin har jeg laget denne montasjen med bilder fra BLOGLOVIN

Takk for alt.

Treåringen og jeg skal på tur i morgen. Siden vi er alene hjemme tenkte jeg at vi skulle gjøre noe hyggelig i sammen. Vi bestemte oss for at vi skulle reise til svømmehallen. I den forbindelse måtte jeg finne frem badedrakten min.  Den kjøpte jeg da jeg var gravid med Skallepær og av grunner jeg hadde fortrengt er den fortsatt helt ny og ubrukt. Den er ikke noe særlig fin men det var den eneste badedrakten de hadde i så store størrelser.

Jeg måtte jo prøve den før jeg dro av gårde så jeg ikke plutselig stod der uten badetøy i morgen, og jeg må ærlig innrømme at jeg var nær ved å ombestemme meg og heller foreslå at vi skulle bli hjemme og bade i bestemor sitt badekar istedenfor, for det var et grusomt syn om jeg så skal si det selv.

Men -et løfte er et løfte så jeg må nok pent innfinne meg med å stille i svømmehallen i morgen tidlig.

Ja, ja, sånn kan det gå. Jeg får vel barbere leggene, klippe tåneglene og luke bort det verste under armene så jeg ikke skiller meg helt ut fra mengden når jeg ankommer svømmehallen i morgen tidlig.

Meninga med livet skrev følgende kommentar på DENNE posten min:

“Jeg tror ikke at vi er det minste som er. Jeg tror at det finnes flere “univers” og “galakser” på mikro nivå ogsåå.. Men det er jo selvfølgelig bare svada, for det har ingen bevist enda… Det er bare oppi hodet mitt… Men det er faktisk ganske koselig i hodet mitt!!”

ÅJA?! tenkte jeg selvfølgelig da. Hun kan umulig ha sett Horton. Derfor har jeg funnet fram denne filmsnutten på youtube. Desverre så hadde den sånn Embedding disabled by request så derfor er bildet linket til filmen på youtube istedefor.   Se filmen ved å VENSTRE KLIKKE, så åpner den seg i et nytt vindu 

(skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal høyreklikke? )

FIN fredag alle i hop

Dere MÅ se på filmen altså. Snakk om perspektiv!

Bare for å minne dere alle på hvor stort livet er…dette er fantastisk, er det ikke? 

Se filmen!

Jeg har hatt besøk av en buddhist som også er klarsynt og jobber som medium.

Karma Tashi Ling buddhistsamfunn.

Dette er for meg en selvmotsigelse i seg selv da jeg alltid har trodd at buddhismen var en ikke teistisk religion som ikke forholder seg til overnaturlige skapninger og at den ikke omfatter en metafysisk virkelighet ? (stort spørsmålstegn) Uansett så var det et veldig hyggelig og meget interessant møte….og det er alt jeg vil si om den saken…

Jeg kan få barna mine til å tro på absolutt h v a s o m h e l s t. 
En ganske skremmende tanke egentlig, er det ikke?  Et nyfødt barn er på ingen måter et blankt ark, for gener og arv betyr mye, men barnet er fortsatt ikke født med holdninger og meninger.  Jeg kan ved hjelp av miljø, hvilke metoder jeg anvender i min omsorg , hvordan jeg velger å sosialisere  barnet osv osv prente inn de tankemønstrene jeg selv skulle finne for godt. 

Om jeg for eksempel vil at barna mine skal tro på feer, eller grønne kuer for den saks skyld,  så forteller jeg de hver eneste dag om dette.  La oss i dette eksempelet velge feer.   Jeg forteller de faktaopplysninger som for eksempel at en fe blir til hver gang en baby ler for første gang og at en fe dør hver gang noen sier at de ikke tror på feer.  Jeg forteller at hver gang er bjelle ringer får en fe vingene sine, og at vi har forskjellige feer for forskjellige oppgaver.  Jeg lærer dem om hvordan feene hjelper oss med alt i livet om vi bare behandler dem riktig og oppfører oss på en bestemt måte.  Jeg lærer dem om hvordan de kan be om hjelp fra feene ved å utføre bestemte ritualer, og jeg lærer dem selvfølgelig også hvor galt det kan gå om man ikke behandler feene på en bestemt måte osv osv.  Dette gjør jeg hver eneste dag, hele tiden, fra barnet er født.  Til slutt er dette blitt en sannhet i barnets virkelighet som vil prege dem for resten av livet på den ene eller andre måten. 

Det er et enormt ansvar å ta hånd om et bitte lite menneske.  Vi oppdrar ikke barn, men voksne mennesker som en dag skal ut å bidra med noe positivt i det samfunnet vi lever i,  i verden.  Dêt tror jeg det er mange som glemmer på veien.

Vi ønsker alle å påvirke barna våre i den retningen og med de verdier som vi mener er de beste, og vi har alle våre ideèr, preferanser og overbevisninger for hva dêt er.  Min sannhet er toleranse, respekt, nestekjærlighet og likeverd for alle mennesker.  Jeg er selvfølgelig overbevist om at min tro er den rette og fordi jeg prøver påvirker barna mine etter denne overbevisningen vil den også bli en del av deres sannhet i deres virkelighet og de igjen vil føre min overbevisning videre til sine barn. 

I alle fall om jeg hjernevasker dem godt nok…

Dette er et eksempel på èn verdi jeg ønsker at barna mine skal ha i ryggmargen:

Vi er alle i den samme familien, vi er ett, som navene ut fra et hjul, forent.

Størst av alt er kjærligheten.

God Morsdag til alle mammaer der ute

Lørdag er ukens 6. dag om man  regner fra mandag. På norrønt het det þváttdagr  eller laugardagr som kort fortalt betyr  ’vaskedag’,  badedag’.   De av dere som har lest bloggen min fra begynnelsen av, (jeg veit det er et par som fortsatt henger med  ), har muligens fått med dere at jeg har litt sansen for noen av vikingenes skikker (se her) så i god NORSK tradisjon har vi derfor badet oss i dag alle sammen

Skallepærs badebalje var blitt i snaueste laget, så derfor har jeg tatt i bruk en annen jeg hadde stående i huset.

Her ser dere den gamle:

Og her er den “nye”:

Jeg hadde vaska og rydda hele huset, ordna alle barna, òg meg selv før klokken 11 i dag formiddag.  Dêt har ikke skjedd på en stund.

Som regel kommer jeg meg ikke inn i hverdagsuniformen før jeg skal ut å hente unger fra skolen.  I tillegg har jeg organisert barnevakt i et par timer for å gjøre unna noen særdeles påtrengende ærender i en fei, handlet inn til helgen, levert eldstejenta hos frisøren, (-og hentet henne igjen),  laget middag, vasket opp og begynt på denne bloggposten og det  før klokken 17.00! 

Jeg må si at det er jammen i meg effektivt å ikke ha gubben gående her å tråkke i skjørtekanten min mens han roter og tafser og nusser og klår på meg hele dagen lang gitt!

For meg så er det å være borte fra elsklingen mer enn en vanlig arbeidsdag eller to på mange måter som å slutte å røyke.  I alle fall når det er han som har reist og ikke meg.  Det er alltid verre å sitte igjen hjemme synes jeg.  Oxytocin abstinensene er grusomme og nesten ikke til å holde ut de tre første dagene, men så avtar det verste suget , den mest intense lengselen, og det hele går seg liksom til og livet flyter bedre.  Innen mandag tenker jeg at jeg vil være bortimot helt avruset, og da kommer jeg til å være likeglad med hele gubben kjenner jeg meg selv rett?
Jeg regner derimot på ingen måte med at jeg skal klare å holde meg nykter.  Jeg vil nok ganske sikkert havne relativt raskt på kjøret igjen så fort han    er tilbake, for den rusen han gir meg er jeg så avhengig av at selv om abstinensene ikke er så heftige i skrivende stund så gleder jeg meg fortsatt vilt til å få min daglige bruker dose  igjen.

Fin Fredag alle i hop!